Fra Allariz i Spania, nesten til nordpolen.

Det ble spørsmål om den norske skinn og lærhåndverks historien i forkant av lærhåndverker treffet i Allariz som dette år vane tro ble arrangert på Museuo del Coiro ved elven Arnoia i Galicien i Spania. Jeg ble spurt om jeg kunne holde et foredrag om norsk skinn og lærhåndverk. «jo, jo» svarte jeg. Det er selvfølgelig ikke et problem å holde et foredrag om norsk skinn og lærhåndverk, selv i vid forstand, hvilket omfatter alle grupper som er involvert med materialene, så lenge man bare lager et foredrag ut av det man har for hånden. Men straks man prøver å systematisere denne historien litt på et stykke papir så løper den ut  i alle retninger og i enden av noen finner man foreninger. Noen av gammel dato. Noen av nyere. Og langs noen av disse retningene løper historien ut i horisonten der navn på mennesker og hendelser er blitt stående som et slags mysterium i undring over hvor de ble av med sitt kunst og håndverk, med sin historie. Etter hjemkomsten fra Allariz dukket det fram opplysninger om at det var avholdt gyllelærskurser så langt mot nord som i Tromsø i 1890, av byens egne innbyggere. I Allariz kaller de den type håndverk for Guadameci. Og Allariz er ikke så langt fra Cordova i Spania hvor Guadameci en gang omkring 1000 tallet begynte sin vandring nordover Europa. Og 1890 er det tidligste årstall jeg har funnet for utøvelse så langt mot nord selv om det kan vises til flere eksempel på gyllenlærs arbeider før den tid. Men de ble  trolig innkjøpt og brakt dit. De få opplysningene som fulgte tydet  på at det måtte  ha hvert  et ganske aktivt miljø i Tromsø på 1890 tallet og trolig noen år før den tid. Men hvem har nå hørt  om det?. Og hvem kan si hva slags betydning det kan ha hatt?. Det ville i alle fall ikke ha blitt nevnt noe om i foredraget som skulle avholdes i Allariz, fordi jeg ikke viste om det før en uke etter hjemkomsten.

*

Heldigvis kunne en si, ble foredraget aldri holdt. Det lå halvt improvisert nedskrevet i en konvolutt tur/retur tvers over Europa. Men hva slags betydning det kunne ha hatt, om noen holdt et foredrag der om norsk skinn og lærhåndverk, er lettere å forestille seg. Og særlig vist kunnskapen om gyllenlærs arbeider i Tromsø hadde hvert med. Med mange alminnelige interesserte av emnet og ikke minst en internasjonale historikere på plass. En hvit flekk på det internasjonale gyllenlærs kartet ville ha fått litt farge. Men trolig ikke annet enn et kremt som kommentar. Allikevel ville det trolig kunnet ha hvert til hjelp for dem som driver med små håndverk i tilknytning til skinn og lær på de kanter av verden like opp under Nordpolen. Like til kunne det ha hvert en impuls til næringsvirksomhet?. Selv om de økonomiske resultatene ikke ville utgjøre de største kolonene når oversikten over statens inntekter bokføres. Men det kunne for person, en familie, ha hatt betydning. Det nærmer seg en slags skandale at tilstandene  er slik, at det ikke finnes noen slags historiebøker eller forsking på dette området i tilknytning skinn og lær. Vil man lære de små håndverks historie og kjenne blir man en slags notis av avsnitts arkeolog som selv etter tyve , tredve , ja førti år ikke når bunn i den fortellingen man leter etter. Men som man vet  er der. Det dukker stadig opp noe nytt .Som virker så elementært. At man ikke skjønner hvorfor man ikke viste det før.  Men uansett, det man finner må man sette sammen så godt det lar seg gjøre til f.eks. et foredrag. Eller til en slags historie om skinn og lærhåndverk, dets utbredelse, aktivitet og betydning i mennesker og samfunnets liv.

*

Allerede omkring år 1000 nevnes «courduan» i Olav 2 Haraldsons saga, skrevet av Snorre 200-300 år etter sagakongens død. Det blir slik litt av en myte også, som bringes til torgs, om kongens «courduan hoser». Man vet ikke om denne courduan omtalen betyr guadameci, maroquin eller cordovian?. Eller hvor dette courduan skinnet kom i fra. Eller hvem som laget disse «hosane». Kanskje kom dette skinnet fra Allariz?. Hvor det ble både garvet og bearbeidet til hosar.  Slik sett, omkring 1000 år senere er skinn/lær/kunst/håndverk blitt et mangfoldig område som inkluderer mange slags fag , også innom et enkelt håndverk. Snorres historie har også sitt ekko i samtiden hos  den nye tids industriherrer som får laget hva det skal være i Kina eller andre steder i verden for siden selge sine varer på norske markeder og messer. det viser et  handelsmønster som  ikke så helt ulikt «courduan handelen» for over 1000 år siden!!!. det var bakom dette tidsbilde  det befant  seg en virkelighet hvor strenge grenser ble trukket for århundrer siden mellom de forskjellige små håndverk og handel og som har fått en historie. Men i mange tilfeller består den bare av bruddstykker, som «courduan hosar», eller et navn, kanskje et bildeglimt, eller en liten historie, eller et minne avtegnet mot horisonten.

*

Det var disse 1000 år jeg skulle høvle ned til en times foredrag eller så, i Allariz, på Museuo del Coiro, ved elven Arnoia , i Galicia, Spania. Jeg ville vel ha avsluttet med å påminne om at Norske Brukskunstnere har 100 års jubileum i 2018. Selv om det ikke utgjør mer en tiendedel av tiden innenfor disse 1000 årene så er det en viktig tid. Det mest karakteristiske er hvordan håndverkenes betydning har forandret seg. Fra å være en del av kongens hoff, fram til i dag, gjennom de siste 100 år, hvor håndverk ikke lengre står så høyt i kurs.  Et eksempel er  Norske Brukskunstnere. Foreningen ble startet i 1918 . Og foreningens historie   har etter hva bladet har fått opplyst,  i mange år ligget lagret i riksarkivet. Utrolig nok, ser det ut til at ingen myndigheter har sett det som nødvendig med en bevilgning av midler slik at foreningens  historie kunne ha blitt utarbeidet i bokform til jubileums året. Man kan bare spekulere over grunnen. Og intet burde overraske. Heller ikke om skinn/lær/kunst/ håndverk ikke skulle bli nevnt den dagen fortellingen om norsk brukskunst foreligger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Kalender

juni 2018
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930 

Annonse

For redaksjonen