Kategorier
Annet

Stille kunnskap, utenfor allfarvei.

 

”Hvordan måler jeg en passe lang tråd til mitt prosjekt ?” er et av mange spørsmål man kan se flimre over dataskjermene der hvor lær- håndverkere og lær-håndverk er tema. For ikke lenge siden så jeg en svensk video på YouTube  med tittelen ”Tyst kunnskap” som påminnet om den stille kunnskapen som ofte ligger i håndens arbeide, uten at man kan måle denne kunnskapen , men man kan vagt beskrive den. Den kaltes i den svenske videoen for ”Tyst kunnskap”. Oversatt til norsk betyr det ”Stille kunnskap” og er noe som utvikles  hos hver enkelt helt fra tidlig alder bl.a. gjennom arv og miljø, en si kultur,  hvorfra man får med seg en kunnskap som kan utvikles gjennom erfaring !. Man opparbeider seg en kunnskapsbase man ikke har papir på, en eksamen så å si.                                                                  *                                                              Og denne artikkelen handler om nettopp den erfarings baserte kunnskap, den som kanskje ikke blir sett i eget verksted når man funderer over trådlengden til et prosjekt. Og heller ikke blir sett av kunder når man står på et marked og vil selge av det man lager. I eget verksted forblinder ofte tingene og på et marked vurderes de etter det ytre utseende og nytteverdi hvor gjenkjennelses faktoren er viktig. Noe som kan være fjernt fra en håndverkers virkelighet i hens verksted hvor håndverks ”magien” kan være av et slag håndverkeren selv ikke forstår, men som like fullt er del av realitetene som befinner seg innenfor begrepet ”stille kunnskap”,- og som kan arte seg ved det å kunne trekke en passe lang tråd ut av en trådsnelle til de forskjellige form størrelser uten å måle med annet enn det som måtte skje i et samspill mellom øyne, hender og hjerne. Det handler altså også om en kunnskap man ikke kan se i form av  bokstaver eller bilde like tegn. Også la jeg merke til i video oversikten på YouTube; benevnelsen ”Intelligente hender” ble også brukt om fenomen i tilknytning til ”stille kunnskap” på håndverks område.  Men det kjennes ikke riktig ut å kalle det som skjer for ”intelligente hender” all den stund det som skjer må skje i et samspill mellom syn, hender og hjerne,- og noe annet kanskje, en eller annen sans?. Og ser man videre  til utviklingen innom dagens digitale virkelighet ,- hvor man også kan finne forslag på å måle opp en trådlengde ved hjelp av et program  som vises på data skjermen, altså i en to dimensjonal verden – så man må spørre seg om  hva  kan det komme til å bety?.

                                                       *                                               Fordi det å trekke en passe trådlengde med hendene i samspill med syn og hjerne ut av en trådsnelle skjer i en tredimensjonal verden, og legger man til at det også kan være at en ukjent sans medvirker, så snakker man om en fire dimensjonal verden ?. Man ikke er i stand til å forstå?. Men så langt vites utvikles en slik ferdighet, som det å trekke en passe lang tråd av en trådsnelle i samspill med syn, hender og hjerne i en tredimensjonal verden som har både bredde, lengde og dybde i samspill med former i til dels like størrelser og enkelte variabler.                                                                                                                                                   *                                                      Jeg kom på ingen måte fram til det å trekke en passe lang tråd av en trådsnelle fordi jeg er særlig smart, og snarere, hvem vet, kom det til meg etter mange år i verkstedkroken hvor jeg i et par ti år drev med ”markeds produksjon” hvor mange av de samme tingene ble laget om og om igjen, med avvekslinger inn i mellom. Og samspillet mellom hender, syn og hjerne må ha blitt trent slik, på å trekke en tråd av en snelle omtrentlig lang nok til nær sagt uansett prosjekt uten at jeg skjønte det. Det skjedde bare en dag, nesten umerkelig,  etter at jeg  var begynt å utforske håndverket mer, at jeg sto der, med snellen, tråden og prosjektet og forsto at noe som jeg aldri egentlig hadde tenkt på og som virket umulig var mulig, var blitt til virkelighet.                                                                                                                                                 *                                                 Bakom denne virkeligheten, i den tredimensjonale verden skjulte det seg at jeg brukte de samme håndverktøy hele tiden, den samme tråden og stort sett de samme materialene. Og tenker man over det, så er det noe som er typisk for håndverk like tilbake i de eldste tider; de hadde ikke som i dag nærmere et dusin forskjellig tråd og sneller å velge mellom. Og heller ikke hadde de huder og skinn fra hver avkrok av verden men trolig hva de fant innenfor et jaktområde !. De tidligste menneskene som utgjorde opprinnelsen til ”moderne” håndverkere deltok også i jakt, fangst og fiske og for dem må etter hvert visse byttedyr ha blitt mer ettertraktet, ikke bare for kjøtt mengden?. Men også for håndverksmaterialene de ga og som  mennesket sakte lærte seg å bruke  sammen med verktøy de utviklet uten at jeg f. eks. vet om  en håndverker i steinalderen kunne drive det så intenst og ha en så lenge produksjon at hen utviklet denne sansen med å bestemme trådlengden ved hjelp av syn, hender og hjerne. Og  mulig kan det ha hvert sånn?. Det er neppe noe nytt under solen.                                                                                                                                             *                                                        Men i alle fall innenfor senere tiders stamme samfunn og ganske sikkert etter hvert som menneske ble bofast og hendene ble brukt i en større utstrekning til å lage de samme gjenstander om og om igjen, i samspill med syn og hjerne utviklet det seg nok en ” stille kunnskap” , som også omfattet det å finne riktig trådlengde uten annen hjelp en av sansene. Og man kan få vage inntrykk fra historien, at det en gang kan ha hvert en omfattende stille kunnskap basert på øvelse mellom hender, øyne og hjerne, som i dag er mer å mindre glemt ?. Særlig på området hånd mål ?: noe av det kan man ennå  finne  igjen i inuitt kulturene, og kanskje ut i andre rand-områder som ikke er så preget av sivilisasjonens utviklingen?. Og  noen rester av det, som har fulgt med i språket kan man av og til høre om i det moderne samfunnet som ”en neve spiker” eller ”en favn” etc.                                                                                                                                                     *                                                      Og i blant, når jeg dumper bort i spørsmålet på nettsider for skinn og lærhåndverk og noen spør; ”Hvordan måler jeg en passe lang tråd til mitt prosjekt?” får jeg lyst til å svare; ikke tenk på det, bare trekk en tråd av snellen du tror er lang nok og bruk den. Den vil sikkert ikke passe i begynnelsen, men etter hvert som samspillet mellom syn, hender og hjerne blir trent vil man umerkelig utvikle en sans for å trekke en nokså omtrentlig lang tråd fra en snelle, som del av en erfarings basert stille kunnskap.                                                                                                                 *                                                         NB: Idemessig er artikkelen basert på egne erfaringer på område skinn og lærhåndverk, men begrepet ” stille kunnskap”  er allmenngyldig og ”stille kunnskap” gjenfinnes på nær sagt alle områder av livet.

Antall visninger: 10

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.