Milliontap for torg og markeds handlere?.
Også årets Røros Martna så ut til å være redusert med omkring 1/3 sammenlignet med årene før pandemien, men det kan kanskje ikke sies å være synonymt med hvordan stillingen er så langt i 2023. På Marsi Martnan i Levanger ble det opplyst fra arrangørhold at markedet var omtrent som før. Men sammenlagt medregnet 2022 er inntrykket en nedgang i antall utstillere og besøkende. Og 2 års nedstengning er brukt som argument til å forklare årsaken. Men det handler naturligvis også om naturlig avgang, mange eldre er borte. Men i hovedsak kan det vel vel så mye handle om økte levekostnader for besøkende og markeds handlerne og i tillegg driftskostnader for torg og markeds handlerne, – og lite støtte fra myndighetene?. Og kan det igjen handle om manglende organisering blant torg og markedshandlere?. Gjennom de to årene ned-stengningen varte tror jeg at torg og markeds handlere kan ha tapt millionbeløp i støtte fra staten p. g. a. manglene organisering i en organisasjon som har kunne fremme torg og markedshandlernes interesser.
Statens støtte
*1) Til det øvrige næringsliv fulgte staten opp med bl.a. 1: Garantier for 90 % av lånebeløp i nye banklån til bedrifter i en akutt likviditets mangel som følge av krisen.me maksimal løpetid på 6 år. 2. Lønnsstøtteordninger; Regjeringen og SV gikk inn for lønnstøtteordninger med maks beløp på kr. 40000 i måneden pr. ansatt, begrenset til 80% av en ansattes bruttolønn. Minimumsbeløp pr ansatt ved omsetningsfall på 20 % blir a kr. 4000,-. 3. Utsettelse av skatte og avgiftsinnbetalinger. 4. Kommunale kompensasjonsordninger. Kommunene kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonal eller lokale smitte vern- tiltak.(Her skal man huske at torg og markedshandlerne opplevde nedstenging i 2 år.). Partiene er enig om at 500 millioner av regjeringens varslede 1000 millioner til kommunale kompensasjonsordninger overføres til nysalderinger i 2021. ( Her ville det for torg og markedshandlere kunne dreie seg om gjeld som har oppstått ved opphopning av varelager som følge av nedstengte markeder o.l. (Se også: www.regjeringen.no/no/tema/næringsliv/ støtteordninger/ støtteordninger for næringsliv og kultur).
Tallenes tale !.
Det mangler selvfølgelig ikke på motstand mot økonomisk støtte til torg og markedshandlere eller til markedene selv ?. Det ligger litt implisitt i hva *2)NHO reiseliv mente: ” Det er bedre med overordnende, regelstyrte ordninger enn skjønnsbaserte lokale eller næringsrettete ordninger”. Dette ville vel i praksis si at markeder/messer/ torg og markedshandlere faller mellom to stoler?. NHO reiseliv ville at fasthandlerne prioriteres. Og utslag av hvordan pandemistøtten har fungert etter dette fordelings prinsippet viser et par eksempler når en hotellkjede og et fergerederi hver har måtte tilbake betale 15 millioner kroner. Til sammen 30 millioner. 10-20 % av summen til fordeling via en organisasjon kunne ha kommet vel med hos torg og markedshandlerne til å dekke tapte salg og inntekt som igjen kunne ha blitt et viktig økonomisk bidrag til fornyelse av bl.a. boder, biler, erstatning for varelager osv. Så det er vel verd å reflektere over om ikke torg og markedshandlerne bør slutte seg sammen i en interesseforening for å ivareta egne interesser som jo et stykke på vei også handler om markedenes interesser. Samlet sett genererer torg og markedshandelen i Norge omkring 100 millioner kroner årlig (stipulert tall) som også kommer lokale fasthandlene /næringsliv, lokale foreninger og frivillige organisasjoner til gode. Pr. i dag er det ingen som fremmer torg og markedshandlernes interesser til sammenligning med Sverige hvor torg og markedshandlerne er organisert i TOMER, og bl.a. får medlemmer i organisasjon 1 krone avslag på literen til bensin og diesel i et selskap.
Organisasjon eller ikke ?.
Av de millioner staten utbetalte i pandemistøtte, ser det ut til støtten til torg og markedshandlere har vært nokså tilfeldig. Bladet har snakket med en som fikk støtte til innkjøp av en ny tidsmessig markedsbod for sine matprodukter. Men også snakket med en som ikke har fått en krone, men som nok kan sies å være i en lignende situasjon. En side av samme sak er jo at norske markeder mer og mindre arrangeres hver for seg og heller ikke har en organisasjon som har kunne fremme markedene sine interesser de to årene markedene var stengt ned. Og mulig kan det avleses i at på et sted var nå stand-leien blitt så høy at en markeds handler har måtte droppe markedet vedkommende i årevis har deltatt på. Torg og markedets handelen er jo i høy grad kulturarrangement også, men jeg kan heller ikke se at de har fått en eneste krone av de kulturmillionene staten har bevilget under pandemien. Et av de mest ekstreme utslagene av dette kan ha hvert nedleggelsen av Rennebu Martnan, et av de samlende håndverks markedene i landet. Og det er nokså diskutabelt om en nedleggelse bare kan være en lokal martnas komite eller kommunal sak?. Det angår jo håndverkere i hele landet. Noe annet er jo at pandemien har vist at det er et alt for dårlig forsknings underlag omkring de faktiske forhold angående torg og markedshandelen og om bruken av torg og markeder i Norge. Ingen levekårs eller arrangement undersøkelser er så vidt vites gjort. Man kan like gjerne påstå at det er 1000 markedshandlere som det er 500. Man kan like gjerne påstå at det er 500 torg og markeder som det er 1000. Og man kan like gjerne si at disse årlig har en halv million som en million besøkende. Men ingen kan forhandle eller be om støtte med/ av myndighetene basert på gjetninger. ( *1. Nett, NHO, Status for nye økonomiske tiltak for bedrifter og arbeidsgiver perioden. (*2. Nett, Innspill fra NHO til en kommunal kompensasjonsordning, NHO reiseliv.)