Håndverk i fritt fall ?

 En trend er over, en ny starter?                                           Nyheten om at Rennebu Martnan, Norges største håndverks marked har blitt nedlagt slo ned som en bombe og er så utenkelig at jeg ikke kan forstå det annerledes enn at det heller må være en tenkepause,- og at martnan om ikke alt for lenge er tilbake?. At det var en tilbakegang i 2022 både i antall utstillere og besøkende vil ikke si det samme som at det var et dårlig arrangement – og grunnen til nedleggelsen har ikke kommet klart nok fram, og er kun! omtalt i en lokalavis som opererer med betalingsmur. Den har nok de fleste omkring i landet med interesse for Rennebu Martnan  støtt på. Det ser ellers ikke ut til å være noen nyhet i pressen, at landets største håndverks arrangement stenger dørene, nærmest sånn uten videre ? Uansett, nedgangen i antall utstillere og besøkende ser heller ut til å være  en trend  sammensatt av flere årsaker  som kan oppsummeres i at den håndverksbølgen som tok til i 1980 årene er over toppen og ned i en bølgedal og hvorfor ikke arrangøren heller har foretatt justeringer av martna konseptet som fungerte så glimrende i toppårene og heller gått til et skritt som nedleggelse blir litt uforståelig.                                                                                    Angst for fornyelse?                                                                         Nå burde ikke arrangøren være redd for å tenke nytt, som f. eks. ta i bruk en digital markedsavis i stedet for den tradisjonelle av papir. Eneste trussel mot den tradisjonelle markeds-handelen fra den digitale utviklingen er handelen på nett som gjør at folk kan sitte hjemme i sin egen stue og kjøpe akkurat det samme som på et marked. Men siden Rennebu Martnan var/er et håndverks marked, med unike tilbud ,  var/er det ikke  det et problem som det nok kan være for de mer tradisjonelle vare markedene?.. Problemet for Rennebu Martnan, vise versa den trend håndverk befinner seg i er at den må finne seg selv opp på ny som håndverks-marked innenfor en tid hvor martnaen mulig i lang tid stadig vil bli mindre i motsetning til årene før, hvor den stadig ble større så lenge den surfet på håndverks bølgen.                                                                                  Nye tider, nye ideer !.                                                                       Nå som håndverksbølgen fra 1980 årene har ebbet ut må martnan tilpasse seg en ny tid hvor det har vokst opp generasjoner i ennå større rotløshet enn før i forhold til håndverk,  og i forhold til martnaner  generellt ?.  Men med de lokaliteter som Rennebu Martnaen rår over skulle det være fullt mulig å fornye markede bl.a. ved å tilby nær sagt alle slags  inspirasjonskurs innenfor de fleste håndverk de dagene martnanen varer, dette side om side ved salgsboder og det av et gamle konseptet som er verd å ta med seg videre.  Nær sagt alle utstillere som gjennom årene har hatt stand på Rennebu Martnane kan også gi  tre til fire dagers kurs og utgjør en så store ressurs at det hadde kunnet gi martnan ennå et bein å stå på. Kurser måtte  et stykke på vei tilpasses martnaens tids opplegg og omvendt. Jeg har ikke lagt merke til at det har hvert slike tilbud på Rennebu Martnaen. Men det ville ha kunnet bli en mektig impuls til håndverk og den alminnelige folkekunsten i landet. En oppmuntring i en tid hvor det ikke skjer alt for mye. Like til kunne forskjellige håndverks utstillinger,  bli arrangert årlig.  Og martnaen hadde kunnet tiltrekke seg nye og en større blanding av interesserte i alle aldersgrupper enn det som den vanlige bod-handel gjør. Det er omkring disse innsigelser mot nedleggelsen av Rennebu Martnaen  Lær, Sko og Skinn mener martnaen heller burde finne en ny balanse den kan fortsette med i årene framover i stedet for nedleggelse, som jo er alt for dramatisk. På sikt vil martnaen atter få fram et vinnende konsept.  Håndverks Norge treng Rennebu Martnan.