Byen Malung i Sverige har fått tilnavnet “Verdens Skinn hovedstad”. Dette tilnavnet tar seg muligens problemfritt ut innenfor i Malung mens det straks er vanskeligere utenfor, dersom man nokså kvikt vil vite hva skriften på tavlen “i dumpa ved broa” betyr. Et skilt man ikke kan unngå å se, på gjenomreise eller ved kortere opphold. Således blir det litt “så der” å skulle forklare at bakgrunn for det er den skinn og lærindustri som har hvert og er. Og at det handler om en historie som strekker seg over flere hundre år. Og en levemåte som har fulgt med tilvirkning av skinn. Men det blir påtagelig at det nesten ikke finnes litteratur om emnet som kan kalles nåtids litteratur. Og særlig da om hvordan utviklingen har hvert siden den industrielle revolusjon om kring århundreskiftet 1880 / 1900 og frem til 17 juli 2014 da Malung Garveri AB eller Eliassons Garveri som det het gjennom nesten hele denne epoken, ble lagt i aske. Dette garveri var hjørnestein i en bekledning og portefølje industri som så sent som i* 1972 besto av nærmere 100 foretak. Men som det i dag kun finnes et knapt ti tall (!) av tilbake. Hva hendte egentlig?. En bok på området skulle kunne besvare et slikt spørsmål eller i alle fall gjøre leseren bedre i stand til å begripe hva det handler om. Nå er det selvfølgelig ikke helt tomt for det skrevne ord omkring denne industrien, men det er spredd omkring i små snutter, i bøker , avisartikler, på bibliotek, på nett og det holder minst av alt mål som et lett tilgjengelig nutids dokument som fks. en bok ville ha gjort dersom man interesserer seg for hvordan Malung var og har blitt til “Verdens Skinn hovedstad”. Det første som møter en tilreisende som kommer vestfra er en nokså stor oppslags tavle “i dumpa ved broen” som forteller at nå er en kommet til verdens skinn hovedstad. Det er selvfølgelig like spøkefullt ment som det er alvor bak påstanden. Og med begge disse fortegn kunne man saktens spørre hva som er så viktig ved denne byens historie og mangel på litteratur om den når man ser seg omkring, ikke lengere enn i Norden, og ser at det samme er tilfelle overalt som om historien på dette område a’ ene siden var betydningsløs mens det på den andre ser ut som det skulle dreie seg om en sammensvergelse mot en industri som besto av mange små foretak: fra 1 manns/kvinner hjemme arbeide til familieforetak og større med 5-6 ansatte og i tilfeller fler. Og gjerne var de stort sett drevet som håndverks foretak. D et er faktisk noe som tyder på at denne delen av historien på området skinn/lær er i ferd med å bli borte. Eller, kan man spekulere i; blir den tiet i hjel?. I en verden som mer og mer har utviklet seg i retning av å bli en eneste stor fabrikk!. Som de nordiske lande gjennom en 100 års periode har tilpasset seg. Og at den historie som håndverks industri produksjon utgjør derfor ikke passer inn i de nordiske storsamfunns industrielle/økonomiske bilde av seg selv?. Og blir mangel på denne historien en faktor som forhindrer en fornyelse av denne type håndverksindustri, da først og fremst i tilfellet Malung som på bekostning av denne utviklingen synes å få festet en ny myte til sitt eget renomme hvor det heter seg om skinnjakken man vil kjøpe i butikken “at den er fra Malung, men laget i India”. Man har jo hørt gjennom årene i de nordiske land at “det ikke går an å satse på håndverks industri fordi det ikke er økonomisk lønnsomt”. Men det må vel være etter de økonomiske modellene nordiske land har valgt å arbeide etter? Og blir slike argument en for lettvint omgåelse av både fortid og fremtid og livet utenfor økonomien? Og like ofte en usann påstand?. Fordi det finnes eksempel på bedrifter innenfor skinn og lær bransjen som holder på med en type håndverks/industri produksjon under noenlunde samme økonomiske forhold som i Norden, eks. Mulberry i England. Som bl.a. får sitt lær ,( med enkelte unntak) lokalt garvet og som også har klart å få med seg de engelske tradisjonene i det de lager. .Mulberry ble pussig nok dannet i 1971, eller omtrent samtidig med at “nedgangen” startet i Malung/Nordens skinn/lær industri”. I dag virker det som Mulberry’s ekspansjons muligheter er uendelige på det kvalitets renommé de har skapt omkring sine produkter – mens man stadig oftere hører dette før nevnte omkvedet “er fra Malung, men laget i India” uten at det hørers særlig lovende ut av en eller annen grunn som etterfølges av usagte ord som kanskje rommer en følelse av at menneskene ikke kjenner seg igjen i skriften på den nye vareseddelen. Og heller blir litt mer fremmed ovenfor en tradisjonell tilvirknings og levemåte som var vanlig for bare en eller to genrasjoner siden,men som ennu gir forankring gjenom en line som går mot dypet og holder mennesker nære på et hvist punkt!. Og når linen slites settes mennesket i drift og med resultat et mer rotløst samfunn?. Det var, kunne man komme til å tro, ikke bare skinnvarer de laget i Malung gjenom århundrer men også deler av menneskers identitet. Man kunne kanskje si et lite stykke Sverige og Norden. Og at det slik ikke bare er et økonomiske spørsmål hvor en ting blir laget?. Men at det også er noe som handler noe om tradisjon og yrkeskunnskap som fungerer som en konvensjon mellom kjøper og selger?. Og som er både en usynlig og uslåerlig vareseddel ved en handel forde den stille tiende fortell noe om hvem begge er under overflaten ?.Nå er selvfølgerlig ikke en skinnjakke sydd i India av dårligere kvalitet enn en skinnjakke sydd i Malung. All den stund maskin utviklingen har ført til at det omtrent syes på de samme maskiner overalt i verden, Og med den samme type tråd. Og det samme må en kunne si om de garvete materialene en skinnjakke er laget av. Selv om de ikke er garvet på** det nå nedbrente Eliassons Garveri som en gang forsynte hele den Malungske skinn industrien med materialer. Men hva det kan bety innenfor fremtiden for skinn industrien i Malung at kjernen i dens flere hundre årige historie synes å smuldre opp er mildt sagt, uvist. Og det samme hva det kan bety i en nordisk sammenheng, det som skjer i Malung på området skinn/lær. Slik sett er det ikke ‘bare’ ‘bare’ å være en hovedstad, når det begynner røre på seg rundt omkring i provinsene.
Kildehenvisning: * nett, Dagens Nyheter 18-5 1972 /Miljonskador / om en brann i Eliassons Garveri i 1972. ** Malung Garveri AB (Eliassons Garveri) brant ned til grunnen 17 juli- 2014,/www. Svt.se