Så er den underveis, sørover til Østfold Kunstsenter i Fredrikstad, utstillingen “SKILLS, Thinking Through Making, Telling by Hand” som både er laget av og sto på programmet til Nordnorsk Kunstsenter i Svolvær fra 3-10 – 9-11- 2014. Og som skal på turne omkring i Norge og Norden i 2015. Østfold Kunstsenter er første stopp i slutten av Januar. Utstillingen er lansert som en internasjonal utstilling som retter fokus mot håndverksmessig og kroppsbasert kunnskap, undersøkende hvilken rolle denne kunnskap kan ha i dagens og fremtidens samfunn. Et nokså godt prosjekt, men som heller fremstår dunkelt gjennom begreper som antropologi og sosiologi , og dermed mer fremmedgjørende enn fortellende på et folkelig språk om disse forhold. Til sammen er det 12 nordiske og en engelsk kunsthåndverker som deltar. Eneste informasjon så langt om utstillingen har dukket opp på internett hvor en pressemelding fra arrangør har kastet sitt flakkende lysskjær over utstillingen. At den betegnes som “internasjonal” må vel også kunne tilskrives forhold som gjør seg gjeldene innfor mange deler av tradisjonelle fagmilijøer i Europa som ser at deres yrker forringes gjennom billig og ufaglært arbeidskraft som tar deres jobber. Noe som forsimpler godt håndverk og dets status. Fagarbeide blir ikke verdsatt .
Man kan på ironisk måte hevde at utstillingen også speiler en annen side ved de samme forhold med å si at nordnorsk dialektikk ikke blir verdsatt siden utstillingen har en engelsk språklig tittel. Og at bruk av nordnorske dialekter/norsk forringes til et andreklasses språk. Og at man forventer noe annet fra en landsdel som ennå har et rikt dialektisk mangfold og fabulerende språkrikdom. Selv om utstillingen løper inn i internasjonale impulser blir den ikke mer internasjonal om den utstyres med en engelsk tittel . Det er utstillingens originale kvalitet og kunnskapen hos dem som vurderer den som er avgjørende for hvordan den blir oppfattet. Uvitenheten kan være like stor i London og New York som i Svolvær og Fredrikstad. Men det hviler først og fremst på den/de fremmed språklige mottagere av en utstilling, dersom de er interessert i den, og oversette fra et språk. Og ikke på de hvor utstillingen blir laget og bruke et fremmed språk for å fremme sitt syn på en både lokal og internasjonal problematikk i sitt eget land.Eller at publikum i samme skal måtte oversette et fremmendspråk for å forstå hva arrangemanget handler om.
Man kunne forstå det dit hen at nordnorsk dialektikk ikke er så ønskelig?. Undertegnede synes å se en sammenheng med at nynorsk heller ikke er det. Og at de politiske beveggrunner bak dette heller ligger til høyre i norsk politikk med sentrum i hovedstaden. Man kunne undre seg på om deler av språket er under avvikling?. Slik at vi blir sittende tilbake med kun riksmål til sist, en blanding av østlandsdialekt og fornorsket dansk. Noe som sikkert passer inn hos de som vil gjøre, hva de oppfatter som kunst og kultur, til noe næringslivs nyttig. Og speiler ikke dette en tilpassing hos Nordnorske Kunstsenter og Norske Kunsthåndverkere avd. Nord-Norge etter nedleggelsen av Nord Norske Kulturråd for noen år siden?. En nedleggelse de selv var i mot. Men som synes være en kamp både Nordnorsk Kunstsenter og Norske Kunsthåndverkere avd. Nord-Norge har gitt opp. Utstillingen i dette lys er en skandale. Det burde i realiteten heller ha hvert en internasjonal kunstnerstreik. Offentlig, (så vidt vites) har ikke Norske kunsthåndverker avd. Nord-Norge gått tilbake på sin protest mot nedleggelsen. Og handler det ikke fremdeles om prinsipper?. Som er del av det samme tankegods som havnearbeiderne i Tromsø, Mosjøen og Risvika ved Stavanger hevder i sin streik?. Havnearbeiderne bruker daglig både en kropps basert og intellektuell kunnskap i sitt virke.
Når utstillingen blir avholdt må den allikevel kunne sies å være den viktigeste som er laget i Nord-Norge på 25 år. Men hvor sørgelig tomt blir det ikke omkring den. Undertegnede undrer fks. på hvor kunsthistorisk Fakultet ved Universitetet i Tromsø (Nord-Norge) har blitt av. Som i en årrekke har fremmet sine ideer omkring Hamsun sentret på Hamarøy, på en måte man kunne komme til å oppfatte som det viktigeste i nordnorsk kunst og kultur. Dette fakultet virker plutselig ikke eksisterende i samfunnet. Og ville det ikke ha hvert riktig av det å komme med en bok om bakgrunnen for utstillingen?. Fordi utstillingen har omfattende kulturelle konnotasjoner for en hel landsdel, for ikke si et land, eller fler. Eller er utstillingen fundamentert slik at det ikke har hvert noen kommunikasjon mellom kunstnerorganisasjonene, myndigheter og universitet om et slikt emne. Og mangler rett og slett det forarbeide man kunne forvente av profesjonelle aktører?. Og er det slik at nordnorsk åndsliv er havnet i den situasjon at de ulike deler av det ikke er på talefot?. Utover den automatikk som ligger i eksistensen av hverandre?. Hva myndigheter angår så menes det fylkeskommunene i de tre nordligste fylker som hver for seg innenfor fylkesgrensene overtok(!) funksjonene til Nordnorske Kulturråd da det ble nedlagt under allehånde påskudd i 2005-07.
Fra avis artikkelene den gang får man inntrykk av at det var spørsmål om penger og fordeling av disse som var det viktigeste . Uten at undertegnede fremdeles skjønner hvordan Nordnorsk Kulturråd kunne ha blitt en slags arbeidsgiver og lønnsutbetaler for nordnorske kunstnere. Det virker til å ha så lite med hva rådet burde være. Og burde ikke pengene det var snakk om gått direkte til organisasjonene?. Det var nokså mange av dem. Allikevel var summene det gjaldt, relativt sett, for småpenger å regne. Og det kunne ikke være mangel på penger hos de sentrale bevilgende myndigheter eller fordeling av disse som var grunnen til at Nordnorsk Kulturråd ble nedlagt!. Avisartikklene den gang nevnte nesten ingenting om verdien av rådet eller den funksjon det kunne ha hadd innfor fremtiden i Nordnorsk kunst og kultur. Det ble riktignok påpekt av Norske Kunsthåndverkere avd, Nord-Norge i sin protest mot nedleggelsen at det heller ville ha et utvidet råd. Uten at det fremgikk hva organisasjon mente. Men språket, dialektene, er jo i alle fall en verdi som ikke kan kjøpes for penger og blir de borte kan de ikke erstattes.
Nordnorske Kulturråds fikk heller neppe penger for å danse etter politikkens for godt befinnende pipe. Og skulle ikke Nordnorsk Kulturråd heller ha hvert en vokter nettopp mot de tendenser som var med på å avvikle det?. Det virker tvilsomt om de tre nordlige fylkesting er de rette til å fungere som paraplyorganisasjon for nordnorsk kunst og kultur. På tvers av politiske oppfatninger og fylkesgrenser. Selv om de nok kan ha velvillighet til et slikt samarbeide som et bok prosjekt er, og som kunnet fortalt om bakgrunnen for denne type utstilling og som kunne virke brobyggende mellom utstilling og et bredt publikum. Fordi det er vel et bredt publikum utstillingen henvender seg til?. Eller i alle fall burde henvende seg til?.Også i Norge, selv om det skjer på engelsk?. Altså på et språk og med en tittel undertegnde undrer på kan være et resultat av intern komunikasjon i den sammensatte kunstnergruppen. Noe som blir med på å underbygge mer undring om det man egentlig blir invitert til å se på handler om problemstillinger fjernt fra menneskene i den offentligheten de henvender seg i ?. Noe som gjør det enkelt for de bevilgende myndigheter, til tross for det innhold utstillingen måtte bære fram, og puffe sine betenkninger over til NAV og Yrkesskolene,… for de som er utenfor. Og i de uheldigste tilfellene videre til politi og rettsvesen. Og sånn om igjen,….i en sirkel,..tilbake til universitetenes antropologi og sosiologi studier?. Og dersom man skulle tro de som mener seg å ha forstand på det, så må det eneste vi lærer oss på denne ferden , språkerlig, være,… at vi blir flinkere i engelsk. Men på bekostning av dialekter, vårt eget språk. Det er ingen oljefond i verden som kan erstatte det. En eller ti bøker som komuniserte mellom denne type utstilling og samfunnet omkring seg ville være en investering i samfunnets mentale helse som trolig ville kunne innspare seg i statsbudsjettet med flersiffrede milliardsummer på sikt. Og ville vi ikke ha fått et rikere språk samtidig , muligetene for en større littratur,…enn den man i så mange tilfeller kan se omkring i bokhandlene i dag.
En annen side ved dette er at det i dag ikke oversettes viktig fremmend språkerlig håndtverks littratur på område skinn /lær i Norge/Skandinavia. Og trolig er samme snevere bokpolitikk gjeldene på andre håndverks områder . Uvesentlig, vil kansje noen hevde,” det er det praktiske som teller”. Men for små marginaliserte håndverk kan bøker være en praktisk impuls.Selv om de ikke kan erstatte kunnskap formidlet fra menneske til menneske.
Nederst i pressemeldingen på Internett som ble offentliggjort fra Nordnorsk Kunstsenter i Svolvær i anledning åpningen av utstillingen SKILLs står det med små bokstaver “Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd og Nordisk Kulturfond”. Bladet Lær, Sko og Skinn mener disse institusjoner burde ha et mer bevist forhold til språket enn det som kommer til uttrykk med denne utstillingen som er lansert som internasjonal, men laget i Nordnorge og skal vises på offentlig steder i Norge og nordiske land. Bruken av engelsk på denne måten er totalt unødvendig. Og har det ikke språklig lite med kunst å gjøre og mer med en organisering mellom organisasjoner og institusjoner som sett denne type språkbruk i system?. Nordnorske organisasjoner og institusjoner glimmrer med sitt fravær på denne posten i programmet . Trist nok,…. må det sies å være glederlig, slik rammen omkring utstillingen oppfattes av undertegnde.