Kategorier
Annet

Bondeopprøret i Gudbrandsdalen, ny giv for norsk garveri industri?.

Bonde opprøret i Gudbrandsdalen i anledning Norturas nedleggelse av slakteriet på Otta har vel de fleste fått med seg!. Bøndene som har blitt råket av Norturas nedleggelse av slakteriet går inn for å starte eget slakteri. Hva som ikke kommer fram i omtalene av dette er konsekvensene det kan føre med seg for en i dag nesten utradert norsk garveri næring dersom det Nye Gudbrandsdalen Slakteri på Otta også slutter å følge Norturas praksis med eksport av huder og skinn og heller satser på videre foredling og dermed garveri drift. Politikken på området siden 1960-70 årene fram til i dag har ført til at det bare finnes et garveri tilbake i landet hvor det en gang var omkring 135-140 garverier med stort og smått. Av avtager industri av noen lunde betydning i dag kan bare skofabrikken i Aurland regnes som den eneste tilbake av en gang flere skofabrikker i landet som ennå holder på og får sitt materiale garvet i Finland etter at Borge Kromlærs fabrikk gikk konkurs i 2010(!). Et forsøk på å danne en ny skofabrikk  strandet i kjølevannet av den samme konkursen. Det er svært vanskelig å skulle starte en ny skofabrikk uten å være del av et garveri’s avtager industri. Og omvendt, starte et industri garveri uten en avtager industri. Dersom det nye slakteriet på Otta velger å ikke videreføre Norturas praksis med eksport av huder og skinn så vil også spørsmålet om garveri drift melde seg, i første omgang skulle jeg mene med tanke på eksport av ferdig garvete huder og skinn som vil gi større avkastning enn dagens råvare eksport. Politisk vil det muligens bare være Senterpartiet og småpartiene på venstresiden som vil støtte en ny giv for garveri næringen i Norge.

*

For å si det mildt så ser det derfor ikke så alt for lyst ut for et nytt industri garveri i Gudbrandsdalen med tanke på prislappen som vil bli i hundre millioner kroners klassen. Og som må ha støtte fra staten for å få det til økonomisk. Den nåværende regjerings politikk er nærmest omvendt. Men skulle det mot all formodning komme et nytt garveri som alternativ til dagens råvare eksport bør garveriet ha full foredling av huder og skinn som mål- og ikke velge den danske praksisen med å lage halvfabrikata; wet blue (krom) og wet white (vegetabilsk) som eksporteres. Den siste og dummeste løsningen dersom Nye Gudbrandsdalen Slakteri ikke vil følge Norturas eksport politikk er å brenne er å brenne huder og skinn opp. Huder og skinn regnes bare som avfall av kjøttproduksjon i slakteri sammenheng – men for et biprodukt av denne i garveri sammenheng -og som et naturmateriale i industri/-håndverk-sammenheng. I avisen Nationen Fredag 10 Januar 2020 heter det seg at » Nye Gudbrandsdalen Slakteri skal være et slakteri for hele nordre Østlandet, samt tilstøtende regioner i nord og vest». Hva angår et garveri så bør behovet vurderes på landsbasis  og det er en størrelse som er vanskelig å si noe om. Det eneste garveriet tilbake i landet, Granberg Garveri på Vestlandet har neppe kapasitet til å ta mer unna enn det gjør i dag, hvor det kan være et par års ventetid på å få bered sauskinn. I tillegg til Norturas eksport og Granberg Garveri blir en del huder og skinn sendt dels privat på leie garve basis til land som bl.a. Polen. Man kan vanskelig skjønne at ikke spørsmålet om et nytt garveri også bør være en del av diskusjon omkring et nytt uavhengig slakteri i Gudbrandsdalen.

*

Når jeg omtaler at politikken på området siden 1960-70 tallet har stått for an avvikling av garveri næringen så henger det på ene siden sammen med 1960-70 årenes visjoner om at «den tiden var forbi» – altså for garverier, skofabrikker og den lille håndverkeren. På den annen side tok landet et stort steg inn i oljealderen – noe som gjorde det rikere enn noen gang før i historien, men samtidig på et tidspunkt også fattigere i sitt nærings/håndverk mesige mangfold. I storsamfunn sammenheng betyr utraderingen av garveri næringen i 1960-70 årene fram til i dag at to generasjoner har mistet kunnskapen om sammenhengen mellom bonden, slakterier, garveri og industri og samvirket mellom disse forskjellige næringer. Det gikk stille for seg da et fylkesting i vest stengte forsøket med garveri skole i Volda for omkring 10-12 år siden hvilket gjør at man i dag må spørre seg om hvem som kan drive et garveri?. Det viste seg da Tärnsjø Garveri i Sverige på 1990 (!) tallet holdt på å bli nedlagt etter at nye eiere overtok, som tross alt var involvert i garveri drift andre steder, at de ikke kunne garveri drift. Men så tok folk over som kunne garveri drift og ikke spekulerte med denne. De fikk garveriet på fote igjen og garveriet går i dag så det suser i de svenske skoger. Det er faktisk blitt et av de ledene i verden.

*

Det burde nevnes at Tärnsjø garveri er et av de to siste større  industri garveri tilbake i Sverige og er svensk eid. Det garver utelukkende vegetabile produkter mens det andre, Elmo Leather er italiensk eid og gjør i hovedsak krom garving. Et nytt garveri i Gudbrandsdalen burde ha kapasitet og renseanlegg til begge typer garving – da ville det kunne hamle opp med forskjellig etterspørsel i verdens markede. Og ikke minst bli en del av den selvforsynings politikken som de rød/grønne går til valg på i 2021 og dermed indirekte  støtte småindustri på området og dessuten, den lille håndverkeren er her ennå. Hvor mange av disse, enten de er politikere, industriherrer eller små håndverker som leser avisen Nationen hvor artikler om dannelsen av et nytt slakteri på Otta har stått på trykk vites ikke, men om de hadde lest avisen Fredag 10 Januar 2020 ville de også ha funnet en artikkel under vignetten» Dokument- Skogs-brannen» som omhandlet den store skogs brannen i Sverige 2018, den største i landets historie. Før det var det brannen i 2014 som startet i et huggefelt mellom Sala og Surahammer som var den største og som til sist toppet seg med at den truet tettstedet Norberg med 4500 innbyggere. Disse ble oppfordret til å evakuere. Vinden sto da på fra sør øst. Hadde den stått på fra nord øst ville Tärnsjøgarveriet vært like truet og hadde brannen nådd dit – og garveriet blitt flammens rov – ville det bare ha hvert et industri garveri tilbake i Sverige. De som har fulgt den eventyrlig utviklingen til Tärnsjø Garveri siden den lå med brukket rygg i 1990 årene kan nok forstå hvilken katastrofe en brann ville ha hvert. Den kan godt sammenlignes med helt å se bort i fra de muligheter et garveri på Otta kan gi.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.