Europeisk lär,skinn kunst og håndverk akkurat nå.

Sommeren så langt har brakt mange foto fra det store lär, skinn, kunst og  håndverk arrangementet i Shenzhen i Kina mens det i Europa ikke er så morsomt for tiden. Det er allerede klart at det ikke vil bli noe nytt ELWATS (=European Leather Worker and Artists Trade Show)  i Firminy, Frankrike i 2017 – og selv ikke tildelingen av den amerikanske Al Stohlman prisen dette år, for förste gang i historien til en europeisk lär/skinn kunsthåndverker kan skjule den fiasko europeisk lär,skinn kunsthåndverk lenge har hvert i på grunn av organiseringen. Det var å önske  at arrangörene av det europeiske arrangementet i Firminy tok seg tid til å publisere en skikkelig begrunnelse for fraväret av årets arrangement – så det ikke oppstår usunne spekulasjoner. Dessuten er det politisk demokratisk – for et arrangement som ser ut til å ha det forettnings messige for öye. En begrunnelse kunne også kaste lys på europeisk lär, skinn kunsthåndverk – som fortalte noe om hva som var rett – og hva som var galt;  sett fra et arrangør ståsted for et europeisk arrangement for lär,skinn kunst og håndverk på bakgrunn av de erfaringer som er gjort. Slik sett ville ikke erfaringene gå tapt – de er viktig å ta vare på, også for framtiden om de samme problem  skulle oppstå i et forsök på å skape et europeisk lär, skinn kunst og håndverks arrangemang. Mens det i samtiden kunne  väre til hjelp for konstruktive spekulasjoner – for den individuelle håndverker eller kunstner eller for den mer interesserte av skinn og lär/kunst/håndverk i viere forstand. Det sies at arrangementet kanskje vil väre tilbake i 2018 – Men man kan jo undre på om veien til et nytt arrangemang i Europa vil bli like lang som det tok fra Leather 2000 i Waalijk i Holland til Firminy i Frankrike i 2015, da det förste arrangemenetet ble avholdt der; det tok 15 år. Og så vidt jeg kunne se i Firminy i 2015 så var det, foruten noen amerikanere som deltok, svärt få av de håndtverkere/kunstnere der som deltok 15 år tidligere på arrangemanget Leather 2000 i Waalijk i Holland. Og dermed svärt få europere som ville komme til å tenke på  at disse to forskjellige arrangemang skulle ha noe til felles. Men de var altså begge europeiske arrangemang. En av erfaringene fra Leather 2000 i Holland var at det ikke ville ha hvert mulig å holde arrangemanget uten den europeiske kunst og håndverks foreningen Leeder Guilde som bandt sammen håndverkere og kunstnere omkring i Europa, USA og Östen. Dette intil Leeder Guildes flaue sorti i 2003. Og det kan kun bli et hypotetisk spörsmål hvordan arrangemanget i Firminy kunne ha hvert eller utviklet seg om Leeder Guilde hadde fortsatt sitt arbeide i Europa mellom skinn og lär interesserte på alle nivåer  gjennom disse 15 vår som er gått. Nå har jeg ikke til hensikt å komme med noen kritikk av hvordan Leder Guilde ble startet eller avsluttet. Men jeg skriver om disse to arrangementene; Leather 2000 i Holland i år 2000 og The Europan Leather Workers and Artists Trade Show i Frankrike 2015/16 fordi de også kan være med på å gi alle interesserte av et organisert europeisk skinn/lær/kunst/håndverks liv  en ide om tidsperspektivet man må regne med med tanke på å danne en europeisk forening for skinn og lærhåndverkere. Det kan  i ettertid angående Leder Guilde se ut  til at tidsperspektivet var en fraværende ide. Og selv 15 år er kort tid i forenings perspektiv. Eksempelvis  ble den canadiske foreningen  Canadian Society for Creative Leathercraft startet i 1950. Og foreningen har fungert siden med sine opp og nedturer. Et uorganisert europeisk skinn/lær/kunst/håndverks liv har ikke mye å bidra med angående et europeisk arrangement.  Og  jeg er slett ikke sikker på om et organisert europeisk skinn/lær/kunst/håndverks liv heller har det.  I Firminy, til tross for at  arrangementet hadde europeiske fortegn var det en type arrangemang som ble arrangert over en amerikansk lest – hvor det franske firmaet Logis des Cordes og det amerikanske tidsskriftet The Leather Crafters and Saddlers Journal sto som arrangör – oppbakket av deler av den amerikanske lär/skinn kunst og håndverk industri- som hadde interesser i en slik type arrangemang. Når man pröver å forstå hvorfor det i 2017 ikke blir noe nytt arrangemang – så er det lettvint å påpeke at det trolig skyldes at fortjenesten ikke har blitt slik det var håpet på – men set tpå som et europeisk arrangement ville det være mer reelt  å sammenligne arrangementet med en bruktbilselger som pröver å selge en bruktbil uten motor. Det som skjedde når amerikanerne reiste hjem med sitt tidskrift, sitt håndverk, sin industri og handel var at arrangementet ble stående uten motor. Og det er manglen på motor som er problemet i europeisk lär, skinn kunsthåndverk når ideene melder seg om  et årlig arrangemang. Det er ikke noen motor som kan dra  skinn/lær kunst og håndverk framover- som et felles  europeisk fenomen over tid med et årlig arrangemang. I stedet blir det ofte  en oppdeling i fransk, engelsk, spansk, tysk og i italienske lär, skinn kunst og håndverk osv. og de eneste Europa ikke eksisterer for er europeerne. . Når jeg hevder at   grunnen til  at det ikke blir noe av årets arrangement skyldes manglende fortjeneste for arrangør og industrien så er det også rimelig  å mene at det kom for få europeiske  interesserte til arrangementet.  Og dermed at arrangørene ikke klarte gjøre arrangementet attraktivt nok til tross for gode varer i alle ledd og topp instruktører til work shopene. Med for få besøkende  genererte  ikke arrangementet nok penger til å holde seg gående. En nødvendighet fordi det koster relativt mye å holde et europeisk/amerikansk  arrangement gående.   Og  like  enkelt vil det være å peke på  er at det var for liten markedsføring av  arrangementet. Den eneste papir media som markedsførte arrangementet i Europa var det amerikanske tidsskriftet The Leather Crafters and Saddlers Journal. Men det var det samme forhold angående Leather 2000 i Holland 15 år tidligere. Men en (stor?) forskjell utgjorde organisasjon Leder Guilde og hvordan nyheten om arrangementet Leather 2000 ble spredd fra munn til munn. Den eldste av alle  måter å formidle nyheter på. Og det står i contrast til hvordan man kommuniserer i dag – og til hva de fleste av oss trolig tenker på som nødvendig for å formidle en nyhet om et europeisk arrangement : alle elektroniske måter, blader , aviser, teve og radio. Men det som flyttet nyheten omkring i Europa for 15 år siden var en felles interesse og et litt organisert skinn/lær/kunst/håndverks liv . Det brøt den isolasjon mange lærhåndverkere og kunstnere opplevde i den tiden. I tiden etter European Leather  Workers and Artists Trade Show kunne man lese noen innlegg om det på bl.a. Facebook. Men  det var bare få europeiske håndverkere/ kunstnere som skrev noe om arrangementet.  Og det står ikke i forhold  til det antall europeiske skinn/lær/ håndverker/kunstnere som deltok på Leather 2000 15 år tidligere eller det antall man har fått inntrykk av har deltatt på kurser omkring i Europa  disse 15 år som er gått. Og trolig forteller det noe om baksiden av medaljen som handler om frafallet i europeisk skinn lär kunst og håndverk som trolig må være stort dersom man legger det hypotetiske svaret til grunne som uteblivelsen av årets arrangemang i Firminy gir grunn til ettertanke om. I Scandinavia er det kalkulert med at opp til 80- 90 % av de som deltar på skinn/lær relaterte kurser faller  fra etter en tid. Og det er trolig ikke så veldig stor forskjell i Europa. Men så lenge det er mulig å fylle opp kurser og klasser med stadig nye elever så kan  lär, skinn kunst og håndverk framstå som en suksess alle steder i Europa. Men det er  når noen pröver å lage et  arrangement  at det blir åpenlyst at noe er galt!. Det kan i hvert fall se ut til å være en  del av  europeisk skinn/lær/kunst/håndverk status quo for øyeblikket. Om det oppleves som en krise  er uvist. Men  en hver handel, som har et frafall på 80- 90 % er dömt til undergang, så også  skinn og lär handelen. Og den eneste måten å komme ut av en slik hengemyr på er å begynne i den realistiske enden av problemene; det er å sette en stødig  motor i den europeiske vognen som kan dra lasset. Et nytt  European Leather Workers and Artists Trade show i Firminy burde også  ha en åpen konferanse på dagsorden hvor behovet for en europeisk forening for skinn/lær/ kunst/ håndverk blir diskutert. Den dimensjon hadde ikke de to første arrangementene.