Håndverk og arktisk.

En artikkel på nett avisen iTromsø 30-1-2016 skrevet av Regina Alexandrova og Kent Gudmundsen, begge stortingsreprensentanter fra Troms for partiet Høyre, med overskriften  “Norge skal forbli en sterk polarnasjon” har trolig gått mange både  sør og nord for polarsirkelen hus forbi. Artikkelen er en kommentar til det norske stortings første strategiske stortingsmelding om norsk antartisk politikk. Men artikkel skriverne er ikke snauere enn at de skriver  “Norsk polarhistorie har lange og stolte tradisjoner både i Artisk og Antartisk”. Sett fra bladet Lær, Sko og Skinn sitt ståsted blir artikkelen mest interesant ved at arktisk bringes inn. Hva angår dens  øvrige  innhold  så tar det seg veldig flott ut ved gjenomlesing. Men det er kjemisk renset for ordet kultur. Og grunnen er muligens at det kunne komme til å bety en ny liten utgiftspost i det norske polarbudsjettet. Men denne utgiftspost  kunne også være med på å gi nye innsikter og ikke minst utsikter innefor et nytt århundre i arktisk som kunne innebære  impulser med polare fortegn: man får inntrykk av at det fortelles mye om oppdagelsen og erobingen av polarområdene – alt som om det skulle være en akademisk øvelse det gjaldt, og resten  noe om nasjonens helter, mens det mellom folklig blir lite og ingenting fortalt om hva som ble oppdaget. I følge boken “Last days of the Artic” av Ragnar Axelsson kommer tilværelsen slik man kjenner den i artiske, altså området på toppen av kloden, nord for polarsirkelen til å forandre seg så meget at det meste som er vil bli et annet eller borte, selv den store Grønlandsisen!. Men også håndverk og teknikker, i fottøy og klær. Det er selvsagt noble intensjoner i Norges antartiske/ arktiske politikk når det heter seg at “fred, vitenskap og miliø” kommer først. Men deretter blir det begredlig når “nærings og ressursforvaltning” synes være det eneste tellende og tar seg synonymt ut som olje, gass , mineral utvinning og industriellt fiske.  Det får én heller til å tenke på  utplynding av naturen enn noble intensjoner. Heldigvis har Statoil trekt seg ut av en omstridt oljeutvinning i Canada på indiansk land som vakte strid- noe som går igjen  i historien fra nordmenns  første møte med indianerne, eller “skrællingene” som vikingene kalte dem da de oppdaget Amerika og bosatte seg  L ‘Anse aux  Meadows – men uten at jeg synes disse stridigheter  kan innkluderes i arven etter  Ingstad’s eller Helge Ingstad, den siste store i arktisk-og oppdageren av den norrøne boplassen på L’anse aux Meadows. Men heller at den blir dårlig forvaltet gjennom en beinhard kapitalisme/ materialisme som ikke bare angår Statoil – men også resten av det norske samfunn. På den tiden Statoil og norsk media var opptatt av saken ble det utgitt flere bøker i Canada om fks. artisk fottøy mens det i Norge ikke kom ut en eneste bok om slike emner. Det er kanskje lite trolig at man vil finne en bok om emner som fottøy og klær på Polarmuseet i Tromsø, som er norsk språklig, jeg er ikke sikker, selv om Roald Amundsen erobret Sydpolen i klær og fortøy fra arktisk. Dette forteller ikke artikklen om stortingets første strategiske melding om norges antartiske politikk noe om. Og heller ikke  har  en stortingsmelding  kommet, så vidt vites, som omhandler politikk og håndverk i arktisk. Men man tror jo det må angå en polarnasjon og ikke minst en by som er et av verdens  polare sentrum. Og videre at en polarnasjon som påberoper seg å være blandt verdens fremste på området og ditto er en av verdens rikeste nasjoner burde kunne se seg råd  til å lage et lite fond av denne type bøker som var allment tilgjenerlig. Slik kan vel artisk også utvikles?.