Det finnes en side på internett med adresse:www.histos.no/industriminnekart og som omhandler “Tekniske og kulturelle kulturminner i Hordaland og tilstøtende komuner”. Og det heter seg :<Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Vasskraft og Industristadsmuseene og Museumssentret i Salhus>. Det er slik på den aktuelle nettsiden som omtales at man kan få gi uttrykk for hva man mener om de omtalte industri minner som omtales på de respektive sider. Man skriver i en liten chatteboks som er innstallert og så sender man det man mener som Epost til mottageren/sidens redaktør. Det ble med et forsøk på en kommentar som omhandlet Osterøy Garverimusem på Valestrandsfossen.(Omtalt i Lær, Sko og Skinn, dobbelutgave Nr. 1-2- 2010). Men om kommentaren nådde frem vites ikke. Siste og eneste kommentar på denne nettsiden var fra 2006.I skrivende stund er året 2012. Og om noen andre enn undertegnede har prøvd å yttre seg på dette nettstedet i mellomtiden vites ikke. Eller om kommentarene kansje først blir lest og eventuellt kastet!. Eller om det er noe galt med siden?. Eller om siden er så merkerlig at den førsøkes ties ihjel av de som har laget den.Eller verre, kan den være hacket,for alt man vet. Siden intet skjer når man skriver der.Uten at utgiverne bak siden skjønner det?.
Osterøy Garverimuseum, Valestrandsfossen. (Foto Lær, Sko g Skinn, 2010)
Hovedteksten på den aktuelle siden som omhandler garveriet og detts historie var inntresang nok. Men den virket nokså løsrevet og usammenhengende sammen med noe man må tro skulle være illustrende foto av garveribyggningen og en sammenrast garverivalke!. Og man undrer jo på om fks. garverivalken skal være representative for industriminner angående dette garveri?. Den var slik i 2010 som fotoet på internettsiden .Og som foto på denne side viser. Da undertegnde var på besøk for å se garveriet. Det virket uflidd,også omkring det, midt på sommeren i den beste turist tiden og uken før Ole Bull spillet tok til. Og man kan jo ikke tro annet enn at garverivalken en gang måtte ha hvert satt der den sto i tilnermelsesvis funksjonsdyktig stand som del av museumsutstillingen. Men at den aldri har hadd en funksjon der den sto og at den simpelthen var falt i staver p.g.a. at den ikke var tatt vare på gjenom bistre vestlands vintre. Sånn virket det.Museet var ikke åpent annet enn etter avtale på forhånd.Men det innbød ikke akkurat til å streve en dag med telefonering kansje, for en times besøk. Og heller syntes Osterøy Garverimuseum til å trenge millioninvesteringer i et nytt moderne tilbygg tilpasset til den gamle garveribyggningen slik at det kunne ha hvert åpent hele året og i hvertfall om sommern.Og hvor det hadde hvert plass for en slik liten garverivalke som er avbildet på internett i en foja som kunne ha rommet resepsjon, en museumsbutikk, kafe og toaletter. Og lokaler for temporære utstillinger, foredrag, kurser osv. Det var dette jeg ville ha frem i kommentaren som aldri synes nå frem til noen.
Den sammenraste garverivalken (Foto, Lær, Sko og Skinn, 2010).
Nå er det ikke slik at jeg tror Norsk Vasskraft og Industristadsmuseene bryr seg så særlig mye om jeg nå mener det ene eller det andre om dem eller Osterøy Garverimusem. Men man vet samtidig heller ikke hva Norsk Vasskraft og Industristadsmuseene måtte mene om Osterøy Garverimuseum, eller hvilken greie de måtte ha på skinn ,lær og garveri. Så derfor bør man bry seg litt om hva de kunne mene ut fra nettsidens innhold. Ved siden av hovedteksten og fotoene på nettsiden var det opp til høyre innrammet en menyoversikt som viste til de forskjellige industrier som omtales på sidene hvor også Osterøy Garverimuseum sto oppført. Denne meny hadde overskriften: “Sjå også andre minne knyttet til temaet tekstil”. Det kunne virke som skinn/lær oppfattes som tekstil. Nå er det slik at skinn og lær ikke er en tekstil men i utgangspunktet del av levende kreatur og i første hand huder og skinn fra dyr som blir slaktet. Og gjenom vidreforedling i et garveri blir de til unike naturmaterialer som kun står i et relativt forhold til tekstil. Uten en dirikte forbindelse til disse. Eller andre tekniske og kunstige oppfinninger.Og et garveri kan ikke sammenlignes med en tekstilfabrikk. En hud eller et skinn fra et dyr er så unikt som et fingeravtrykk. Det skulle kansje være grunn nok til å begynne å forstå også garveriens egenart og behov av sin egen historie på nettsider som ikke kaster fisk og potet i samme bing.
*……….
Heller ikke vites det om Norsk Vasskraft på omtalte nettside er det samme som Norsk Vasskraftsvesen og dermed staten?. Den samme staten hviss politikk i etterkrigsårene har hvert medvirkende til nedleggelsen av de små garveriene. Og opprettelse av museer?. Den synes nå å mangle en politikk for hva den vil med de museer,som det i dette tilfelle, kan se ut som den i det minste støtter indirikte gjenom en nettside. Det er den samme staten som eventuellt må bevilge de nødvendige millionbeløp som skal til for at Osterøy Garverimuseum kan få et nytt tidsmessig tilbygg slik at museumsnormen tilsvarer hva som er vanlig museums standard i Norge. Dette garverimusem er, foruten Volda Garverimuseum, det eneste norske garverimuseum som er nevnt i en internasjonal oversikt i boken Historien om Garvere og Garverier av danske Ove Rasmussen, utgitt i 2009 i Dansk Landbruksmuseums Skriftserie Nr.3. Slik at det er grunn til å tro at det er blitt lagt merke til av andre også, omkring i verden. Og at det kunne lønne seg kulturellt å investere disse millionene som må til. Uten tanke på avkastning. Men heller som en investering i en fremtid hvor det ikke er olje å pumpe opp i havet utenfor museumsdøren. Som en start kunne Osterøy Garverimuseum fått en egen webadresse og nettside som fungerte. Det kunne ha blitt et liv uten like der. Og ikke slik som i dag på den så bortgjemte siden i en avkrok av internetts univers. Der hvor den eneste kommentaren på siden er fra 2006 og ennu ubesvart. Skrevet av en student ved Stockholm Universitet som studerte motevitenskap. Hvordant det gikk til eksamen sto det intet om i kommentaren. Men den forteller jo noe om de mennesker som på denne siden av år 2000 finner garveri og dems historie inntresang sammen med materialene skinn/lær. Og ikke minst om at dette er omgitt av nye ideer.
Osterøy Garverimuseum, det vokser og gror omkring det.(Foto: Lær, Sko og Skinn, 2010).