Etter G.C. Rieber A/S tid i Bergen.

(Denne artikkelen bygger på en artikkel i Lær, Sko og Skinn Nr. 2-2012).

Det skjer mye over tid i denne bransjen som skinn og lær utgjør. Men det er lite synlig i  ordinære media. Hvem husker nå at* G.C.Rieber A/S  i Bergen ble nedlagt i år 2008?. Og flyttet sin virksomhet til Canada. Etter at selfangst og pelsskinn  lenge hadde hvert en politisk het potet i Norge. Det var den gang i 2008 ikke snakk om at Riebers anlegg i Tromsø skulle berøres av nedleggelsen, men i 2010 var det kroken på døren der også.

Med G.C.Rieber A/S utflytting fra Norge forsvant over 150 års industrihistorie i tilknyttning til arktisk fangst, skinnberedning og produkttilvirkning. ** Den spede begynnelse til G.C. Rieber A/S i Bergen går tilbake til 1839. *** I Tromsø fra 1919. Og det fremstår i dag nokså uklart hvilken museums institusjon som har ansvar for denne historien. Bygget hvor G.C. Rieber A/S i Bergen holdt til i ble i ettertid oppdatert og er i fortsatt bruk ,slik at om 50 eller 100 år, om det ennu står, vil det kansje kunne bli en turist attraksjon, men med fare for at det går med Riebers anlegg som med garveriet ved Lyse Kloster fra middelalderen.

**** Garveriet ble funnet i mellomkrigstiden  med bl.a. noe av garvebryet inntakt. Hva som siden skjedde med funnet vites ikke. Det ble heller ikke, så langt vites, laget noen markering av funnstedet ved Lyse Kloster, slik at man som besøkende kan se hvor dette garveriet lå. Det burde være mulig å forstå dette, når man besøker Lyse Kloster, forde det henger sammen med  klostrets funksjon og klosterordens (cisteriencerorden) særdrag. Og like til lage en modell av funnet som kunne stå på funnstedet som man som besøkende ved Lyse Kloster kunne kikke inn i. Hvem vet  nå hvordant et middelalder garveri tok seg ut?. Til tross for at det arrangeres middelalderdager over en lav sko i vår tid!. Leter man i bøker så er de fleste opplysninger man finner om arkitektoniske detaljer i klosterbyggningene hvilket jo må kunne sies å være en merkerlig historiefremstilling. Og det ender kansje slik en gang i fremtiden, når G.C.Riebers bygg i Bergen er blitt en turistattraksjon, som ved Lyse Kloster, at man får vite om arkitekturen og dens detaljer, men intet om beredning og garving av skinn. Eller hva disse ble brukt til.

Det var hvistnok en relativ stor portefølje produksjon hos G.C. Rieber A/S, både i Bergen og Tromsø ( muligens!!) i sammarbeid med omkringliggende bedrifter?. Dette burde være dokumentert om og i det minste blitt lagt på en hylle et eller annet sted?. Men slikt blir  “bortorganisert” av det offentlige og i tilfellet G.C. Riber på lik linje med alt annet som har med håndverks portefølje produksjons historie i Norge å gjøre. Det blir en slags pariahistorie, noe underordnet og “urent”  som  synes gjenspeile seg i samtidens behandling over hele spektret fra fangst/slakt, garving/beredning til porteføljeproduksjon og dens historie og videre til fks. samtidens kunsthåndtverks littratur, hvor skinn/lær som materialer ikke nevnes selv om det finnes flere kunsthåndtverkere som holder på med disse materialene. Men det er en linje  i kunst håndtverks historien fra middelalderens til samtidens kunsthåndtverk; man får inntrykk av at av  deler av denne virkerligheten bortforklares, gjøres usynlig. Men de blir ikke borte av den grunn

Det mest naturlige ville være at også den delen av historien som handler om skinn/lær i alle dens fasetter var synlig på ene eller andre måten. fks. innenfor museums virksomhet som hadde som hoved oppgave å vise frem denne delen av historien. Og videre kansje at et allerede eksisterende garverimuseum ble opprustet til å huse permanent utstilling om fks. typen  industri historie som det G.C. Rieber A/S i Bergen utgjør. Og det hadde ikke skadet å fått med noe om garving og garveriene i middelalderen heller. Og til og med litt av samtidens kunsthåndtverk. Det ville ha kunnet være med på å gi en noenlunde sammenhengende historieforståelse. Forde det angår nokså mange mennesker i samtiden og vil gjøre det i også i fremtiden. Også i Canada. Og i resten av verden.

Kildehenvisning.

* Nett, Nrk, Hordaland, 14-4-2008.

** Nett, Wikipedia, G.C. Rieber.

*** Bok: Næringslivet i Tromsø, Utgitt av Tromsø Sparebank, s.142-143.

**** Lær, Sko og Skinn, Nr.18, 1931.