Flettinger, mellom lærhåndverk og arkeologi.

Først litt om flettinger. De aller fleste kjenner vel til flettinger gjenom at kvinners hår blir flettet.  Med en type  flat fletting med tre kordeler. Og tenker kansje ikke mer over det. Men denne type  flettingen  er av ukjent alder og opphav og har fulgt med i sivilisasjons utviklingen. De første mennesker som krediteres kunnskap om flettinger er fønikerne. Og skal man tro hva som skrives (det er ikke mye) så bygger alle flettinger i verden på den kunnskap de hadde.*To tusen år etter  fønikerne ble denne kunnskapen brakt til Spania av maurerne da de invaderte den Iberiske halvøyen hvor de dannet en sivilisasjon med hovedstad i Cordova. I 1492 var de fordrevet fra Spania og levent etter seg kunnskaper om dette håndverket.  Da oppdagelsen av den nye verden tok til på 1500 tallet var det i følge myten Hernando Cortez som brakte flettinger med seg dit.  De kom tilbake til Europa i bokform, 500 år etter gjennom Bruce Grants bok, “Encyclopedia of Raw Hide and Leather Braiding”. Vel å merke dersom skulle legge to og to sammen. Men stemmer alt som skrives?. Akeologene har ennu ikke lagt fram bevis for funn av en eneste fletting i Europa. Alikevel er arkeologien den nermeste vitenskap til å gi svar på om det er riktig som myten forteller. Eller om det kansje var andre som brakt flettinger med seg til den nye verden?. Eller om de kansje var der når erobrene kom?. Men hvordan forholder arkeologien seg til flettinger?. Det er noe av hva denne artikelen tar for seg. Den begynte som et forsøk på en bokomtale  av den nederlandske arkeologen Olaf Gaubitz bok  “Purses in pieces” ; oversatt til norsk=Veske deler red anm.). Han var også forfatter av boken “Stepping Through Time”, en bok om funn av middelaldersko, som ble publisert i 2001.(omtalt i Lær, Sko og Skinn, Nr.1-2006).Innholdet hadde basis fra funn av middelalder  sko i byen Dordrecht i Nederland.”Purses in Pieces” tar utgangspunkt i middelalder vesker,men med basis i funn gjort forskjellige steder i Nederland, men med særlig referanse til Dordrecht p.g.a. den variasjon vesker derfra utgjør og har på samme måte som i “Stepping Through Time” med noen sammenlignende funn fra andre steder i Europa bl.a. Smerenburg på Svalbard(1700 tallet) og Birka i Sverige (900 tallet). Samt at den har noen omtaler av så som lommebøker, knivslirer, bokser, beholdere etc. Men i hovedsak handler innholdet i “Purses in Pieces” om funn av middelalder vesker frem til 1600 tallet. Detsverre ville det seg slik at **Olaf Gaubitz døde i 2007. Det fremkommer i  en minneartikel i boken  skrevet av en av medforfatteren til “Stepping Through Time”, Carol van Driel-Murray , om Olaf Gaubitz. Hvor det også heter seg at “Stepping Through Time” umiddelbart ble et standardverk for middelalder og post middelaler skotøy. Om det samme kan sies om “Purses in Pieces”, at boken vil bli et nytt standard verk på området er uvist. Boken var planlagt som en i en serie bøker. Det er dermed ikke like greit å si noe om hvordan den ville ha tatt seg ut i  helheten den skulle bli en del av. Kansje var bøkerne ment å skulle utfylle hverandre? I allefall, rammene for en bokomtale ble fort sprengt og skriveriene tok en litt annen vending om hovedinnholdet da det mest oppsiktsvekkende for undertegnede i denne nye boken heller ble marginalt og handler om måten flettinger er omtalt og gjengitt på. På side 21 i et kapitell kalt ” The bindings” beskrives de sømmer som er brukt i sammenføyninger som “bindinger” mens man mener seg å se at iallefall en til to av disse “bindingene” også kan omtales som flettinger. Det kan kansje virke pirkete, men forskjellen på definisjon har betydning. Det viser et annet eksempel  i kapittelet “Money Pouches or Drawstring pouches” på side 62, figur 104 H hvor det i lukke  anordningen er noe som kalles for “braided toggle”. Uten at denne blir gitt en nermere beskrivelse eller gjengivelse. Den ser angiverlig ut til å være hva som i nutiden blandt lærhåndverkere kalles et “Turks Head”. Men faktum er, som det fremstilles  så må man som leser gjette seg til hva det kan være og ser ut som. Det finnes flere slike tilfeller gjenom boken. Og i kapittlet “Bottle Covering” på side 108 finnes et tvilstilfelle hvorvidt teksten er falt bort under trykking av boken slik at siden bare rommer et lite foto av en rekonstruert gjenstand, en lærflaske! (et cuir bouile arbeide?). Men med en rund flettet snor man forundrer seg over om den virkerlig er funnet i utgravinger, eller om den bare er tilføyet gjenstand under rekonstruksjon?. Fordi andre snorer i boken er flatt  utskjærte remmer.  Og det er intet nevnt i teksten fra forgående side eller følgende sider om en rund flettet snor basert på 4 kordeler. Det kan således virke som flettinger ikke er så veldig viktig i arkeologiske sammenheng. Men det er neppe synonymt med en tilstand i Nederland , men heller i Europa. Fordi det ikke finnes samsvar mellom den mytiske påstand at det var Hernando Cortez som brakte flettinger med seg til den nye verden fra Spania/Europa som i sin tur skulle være erobret fra maurerne – og arkeologiske funn av flettinger i Europa. En si, en tradisjonell praksis i Europa med flettinger som tilsvarer den man fks. kan se når det gjelder gyllenlær, hviss opprinnelse var i det mauriske Spania. (Med tanke på den plass gyllenlær fikk i Nederland etter 1600 tallet ville det ikke være unaturlig å tenke seg at kunnskap om flettinger også fant veien dit i rikere mon enn ellers  i Europa).Men om tilsynelatende  manglende funn av flettinger i Europa har mer å gjøre med hvordan de blir oppfattet i akeologiske sammenheng blir et annet spørsmål!. Dersom flettinger ikke er så viktig, hva så om de blir funnet uten å sitte på en bestemt gjenstand som i tilfellet fra Olaf Gaubitz bok?. Hvor det kan se ut til at de er kommet med tilfeldig fordi de sitter på en annen og mer inntresant gjenstand. I*** forordet til “Purses in Pieces” nevnes det at en “overflod av andre lærgjenstander” ble funnet i Dordrecht. Det høres nokså uoversiktlig ut hva dette kan være. Men det må trolig være funnet langt flere flettinger i europeisk sammenheng en de man man kan få inntrykk av er funnet  gjennom boken “Purses in Pieces”. Og selv om det er med noen “uforklarlige” gjenstander i boken, så forklarer det ikke hvor det blir av  gjenstander som ikke lar seg forklare umiddelbart. De blir kansje bare stuet bort?. Og hvis det er typisk i Europa, mon tro hva som da kan ligge i magasiner?.At det ikke finnes en oversikt over  flettinger funnet i Europa gjør det vanskerlig å vurdere historien på området. Og om boken “Stepping Through Time” satte en ny standard for bøker på området middelalder fotttøy, og dermed også viste at littraturen måtte være både foreldet og mangelfull så gjør” Purses in Pieces” det samme. Selv om det i utgangspunktet neppe var meningen med boken, at den først og fremst skulle si noe om flettinger. Noen europeiske oversikter over funn av flettinger  finnes  så vidt vites ikke.Det er hva som etterlyses. En slik bok er ikke så ubetydlig som det kan høres ut som. Selv om det muligens ikke er så mange flettinger å plassere mellom permene. Men for alt man vet, kunne man jo bli hyggerlig overrasket av resultatet.

kildehenvisninger: *Encyclopedia of Raw Hide and Leather Braiding, av Bruce Grant, kapitell “Romance of Leather Braiding”, s. 21.                                   **Purses in Pieces, Archaelogical finds of late medieval and 16th century leather purses, pouches, bags and cases in the Netherland, av Olaf Gaubit,s. 7.8. *** s. 9