Det hender litt her og litt der- globalt- angående skinn/lær/kunst/håndtverk – og det må føre til et stort resultat en dag – det vil si – trolig om det er ønsket og noe blir gjort for det.Hva som er viktig å gjøre må enhver gjøre seg opp sin egen mening om. Jeg tror en av faktorene på veien til denne dagen kan være komunikasjon om hva som skjer på det stedet hver enkelt bor. Og at det skulle være et felles forum å kommunisere i eller på. Størst potensial ser det ut til at data har. Det kunne bli sett på YouTube (Facebook!) denne høsten(2013) hvor det var en liten videofilm fra IFOLG showet i Denver, USA. Det var bare en amatørfilm, ikke godt laget og mest inntresang som eksempel på muligheten et slikt media har. Det viste at man kan sitte ned hvor som helst på kloden og ta del i et arrangemang omtrent til samme tid det utspiller seg; altså,…også i “små” sammenheng. Det var noe som før var forbeholdt store teveselskap. I dag er det nok med et videokamera til 500 kroner. Og kunnskap om bruk av en PC. På den annen side av det hele; Det er lær kunstnere/håndtverkere omkring i verden som ikke har tilgang til så mye som et blad en gang for å få nyheter fra og orientere seg om hva som skjer. Og det er under slike omstendigheter lett å falle i den fellen at man tror man er alene som arbeider med skinn/lær eller går omkring med slike ideer i hode. Og det skjer uavhengig av hvor man bor, men hvor det er litt lengere mellom hver inntresert enn det stemmen rekker. Og kommunikasjon, uansett media, blir viktig; om det er et arrangemang et sted kan det være bra for andre et annet sted å vite om det, selv om det er lite og lokalt, men alikevel globalt.Å vite om at noe skjer et annet sted innen for den inntresse man selv har kan være lyset i mørke – å være med på å være en slags støtte for den som ikke har kommet lengere enn til ideene med de samme tankene.
Det er videre under slike omstendigheter av intresse å vite så mye som mulig hvordant et arrangemang er eller har hvert, selv om det ikke er mulig å delta på det.Det har noe å gjøre med mekanismen mellom arrangemanget og den inntreserte. Alle arrangemang står i en merkelig komunikasjon med omverden som er like stor som arrangemanget er kjent. Og det har aldri hvert mulig å måle opp betydningen eller verdien av denne komunikasjon som en kultur impuls på tvers av de komersielle inntressene som kansje er basis ide bak et arrangemang. Det betyr at det skulle være obligatorisk at alle arrangemang i tilknyttnig til skinn/lær/kunst/håndtverk hadde en fri tekst om seg selv på websiden til bruk for enhver uten noen form for restriksjoner på veien til denne store dagen som er nevnt om innledningsvis. Og svaret er, i tilfelle du undrer på hva denne store dagen vil bringe er at alle skinn og lærhåndverkere kan sitte ned i godstolen hjemme hos seg selv og se på sin egen PC fra hvilket som helst arrangemang omkring i verden som de kansje ikke kan reise til. Men,…..hvor langt har skinn/ lær verden kommet på denne veien?. Det vil kansje bli en mengde forskjellige svar på et slikt spørsmål.- Fra mitt ståsted, som lager et gammeldags papirblad er ikke skinn/lær verden ikke så veldig langt unna denne dagen. Men et papirblad er fremdeles et rimerlig alternative for den som vil skrive og ikke får publisert sine skriverier i etabelerte blader. Å både skrive å lage et blad kan også bli forstått som et valg mellom en bil eller motorsykkel og betale for bensin. Det er et slags valg av livsmåte. Men det er heller ikke mer enn en forlengelse av å holde på med kunst og håndtverk.
Når man ser på de mange arrangemang omkring i verden så er det ikke mye på dem som oppmuntrer til slike ideer som skriving, foto og laging av et blad. Man ser aldri en workshop eller foredrag omkring skriving. Det betyr i en større sammenheng fks. tap av en oposisjon mot estabelisementet i skinn/lær kunst/håndverk og et tap av kansje en gruppe inntreserte og de ringvirkninger de fører med seg. Det er på den annen side et ukjent antall som sier de ikke kan skrive om sitt eget håndtverk. Når de kansje for første gang i sitt liv får spørsmål om det. Men som virker ganske nyskjerrig på hva det egentlig innebærer. Og det er et stort steg å gjøre når man aldri har gjort det før. En workshop eller foredrag på et arrangemang kunne kansje være til noe hjelp?.Arrangører av skinn/lær/kunst/håndtverks arrangemang skulle derfor, på tvers av de komersielle inntressene prøve å ha workshops angående skriving og foto. Det reflekteres for lite på dette. Og resultatet er at det skrives for lite om og omkring alle sider ved skinn og lær. Og det blir for få blader. Eller som er kjent for et større publikum?. Det skulle være en oppgave for alle arrangører hvor det er et ukjent blad i drift til å støtte det. Det kunne være med på å skape et bedre inntrykk av både kunst/håndverk og handel. Mange tror kansje at det er for “tids krevende” å skrive og lage foto. Men heller er det en del av både kunst og håndverk som beriker det, gjenom refleksjonene det gir både til den som arbeider med det og den som leser.
Den eneste lille tvilen jeg har angående den store dagen er at det kansje kan bli for mye foto og bilder. Kunst og håndtverk begynner å bli fylt opp av det,…gjennom bøker,blader, videoer, Dvd’er,YouTube, Facebook,Twitter og mye mer.Kunst og håndverkeren står i fare for å bli en fremmend i sin egen handel. Basisen i modene tid har alltid hvert et godt blad med gode skribenter. Og gode artikler. Og det er er gammel tradisjon, iallfall i denne delen av verden, å reise, til kunnskapens kilde,….i de riktig gamle dager betød et år til fots, på tvers av Europa ,…og hjem igjen til verkstedet. I vårer dager en Inter rail eller flybilett til et reisemål.