‘Å tegne’ sies det ‘ er å se’. Altså verden omkring seg gjennom blyantens streker. Man studerer en gjenstand eller hva det måtte være på den måten. Og lær håndverkere reflekterer vel i blant over det å tegne. I all fall når man står der og vil ha et motiv eller mønster overført på lær og det enten er for stort eller for lite. Men hvordan problemet løses er oftest ikke synlig i den lille media verden som er omkring skinn og lær håndverk. At det er usynlig gjør at man ikke vet hvordan andre forholder seg til det samme. Og at et toneangivende firma som Tandy Leather Factory ikke har et eneste produkt i tilknytning til tegning i sine kataloger er med på å skape et diffust tomrom i den del av håndverket som de dominerer, dersom man tar Tandy Leather Factory på alvor. Det understrekes jo også av at håndverkere tilknyttet Tandy Leather Factory , og som også må ansees som toneangivende aldri skriver om hvordan de gjør denne delen av et prosjekt i sine artikler. Tomrommet oppstår for de man mener på den annen side at tegning er en del av skinn og lærhåndverk som igjen er del av et større kunst / håndverk hvor frihåndstegning er en del av kunst og håndverks disiplin. Og dette angår jo også det ledene tidsskrift i verden på området: The Leather Crafters and Saddlers Journal . Undertegnede kan ikke erindre gjennom de år bladet har dumpet ned i postkassen at det har hvert en artikkel om frihåndstegning som del av skinn og lærhåndverk. Eller om “vanlig” verksted praksis. Eller hva som burde være det. Og man vet omtrent ingenting om hvorvidt det er vanlig at det tegnes et motiv eller mønster på et stykke papir på frihånd som så overføres til kalker papir og deretter på lær før det preges ut på ene eller andre måten. Eller om det brukes kopipapir hele veien eller aller enklest: en kopimaskin. Man vet simpelthen ikke noe om hvorvidt mennesker som holder på med skinn /lær som del av kunst og håndverk er habile tegnere eller ikke. Og man kan få inntrykk av at fri hånds tegning ikke har en særlig stor plass på området skinn/lær som del av det kunst/håndverk som utføres. Men stemmer det?. Og om det gjør det, hva forteller det eventuelt om hva slags standard skinn/lær/kunst/håndverk bedrives etter?. Dersom man skulle anta at langt de fleste bruker en kopi maskin så blir jo spørsmålet hva forskjellen utgjør mellom fri hånds tegning og bruk av en kopimaskin som har data program vare nok til å gjøre mange av tegnerens oppgaver. Historien selv vet jo å fortelle noe om hva tegning kan være for håndverk. Eller muligens omvendt?. En gang i tidens løp synes det å tegne ha hvert med på å utgjøre forskjellen i menneskets utvikling. Alle hulemaleriene omkring i verden vitner om det. De ble gjort av Cro- magnon menneske – *mens neandertaleren forsvant – uten noen sinne, synes det som, å ha formet en eneste strek. Om de hadde evnen vites ikke. Uten at de så noen nytte i den. **Cro-magnon mennesket fant også opp bruken av nålen, sylen og finere skinn søm. For 15000-30000 år siden. Det er veldig lenge siden. Og i vår tid har det blitt millioner og milliarder av kopimaskiner omkring på kloden. Og i hvilken grad de har overtatt for fantasien og håndens streker er ukjent. Men man kan i blant høre anbefalinger av slike maskiner som ved hjelp av innstillinger i programvaren kan øke eller forminske en tegning etter behov. Det er på den annen side innenfor en estetisk disiplin hvor det bare for et par, tre generasjoner siden , før oppfinnelsen av kopimaskin, var lærere som ikke en gang tillot bruk av viskelær for å forandre en strek, enten for å forminske eller forstørre den. Dette for de de mente det ikke var utviklende og heller ødeleggende for tegning(en). Motto syntes å ha hvert at man skulle tegne med blyanten , ikke viskelæret. Og det er jo grunn nok til at man kan få skepsis mot kopimaskin som erstatning for håndens streker. Et lite lyspunkt i dette synes å være at på ‘ Leer 2013’ i Holland denne høsten ( 26-27 oktober) hvilket var et større arrangement for skinn og lær interesserte var det et foredrag/kurs (?) hvor tegning på en eller annen måte inngikk i opplegget. Men rapportene fra arrangementet har ikke hvert slik at de har gitt en forståelse av hvordan dette forløp. Men det påminte om at det omtrent aldri er en undersøkelse av hvordan skinn/lær/kunst/håndverk praksisen er fra ene verkstedet til det andre på tegningens område. Innenfor et kunst/håndverk hvor de fleste utøvere mer å mindre er selvlært. Det skulle være enkelt å få til en undersøkelse av dette på større arrangement hvor det samles ‘mange’ som arbeider med skinn/lær på ene eller andre måten ved at deltagere eks. anonymt besvarte et spørreskjema med enkle spørsmål om tegning og verksted praksis. Resultatet skulle bli publisert. På den måten kunne det bli skapt en forståelse av dagens situasjon. Som kunne være med på å gi – en retning til skinn/lær/kunst/håndverk.
(kilde:* Funn de senere år og nylig publisert forsking viser til at det mulig er neandertalerene som skapte de første hulemaleriene i Europa for over 40000 år siden, kilde; www.videnskap.dk ) . ( kilde; **Internett).